Eirik H

Jeg bare elsker språket, historiene og stemningene som formidles nøkternt, mellom linjene og subtilt (og som dermed virker så mye sterkere). Toppklasse!

Fin, annerledes og interessant!

Sterk historie som er godt illustrert.

Du vet sånne bøker hvor du vegrer deg for å lese videre fordi du ikke ønsker at denne historien og dette lille universet skal være over? Sånn er denne boken.

Kvinnekamp anno 1890 føles kanskje ikke like aktuelt i Norge i dag, men så var det hva verden forøvrig holder på med da… Det gjør at boken enda står seg, samtidig som den er en slags historisk kilde. Romanen er også en stilstudie i sosial kontroll som er interessant. Litt for kort kanskje, det går radig unna med sine små 140 sider.

Helt grei krim.

Det er så enkelt at man til tider føler man kunne skrevet boken selv, men det kunne man rett og slett ikke, for her ligger det en finesse i ordbruk, stemning og skildringer som er ganske enkelt genial.

Svært rolig start med mye skildring, men tar seg opp og forteller godt om rett og urett, skjebner og en forsvunnet tid.

Boken føles litt som oppramsing av hendelser som bare skjer uten at man blir helt dratt inn i dem. Merker at den er skrevet i en annen tid og mangler i alle fall med dagens øyne litt originalitet. Sterk slutt hvor forfatteren på langt bedre vis klarer å skape følelser og omgivelser man kjenner på.

Fin historie og godt skrevet! Føler jeg er tilstede i de ulike miljøene.

Ekstremt dårlig krim som undervurderer leseren. Elendig skrevet uten originalitet eller finesse i noe som helst.

Brukbar krim. Har mer interessant og bearbeidet språk enn normalt, men virker som forfatteren etterhvert ikke har orket å gjøre samme literære innsats som i starten. Plottet og historien er grei, men det er noen logiske brister og snarveier som plager litt alá «forstyrrende følelse» fra Tazte Priv back in the day.

Ikke så dum den her, stort sett interessant med fin flyt!

Tilsynelatende sann historie fra Tibet og Kina om tro, åndelighet og tap. Usikker på om det er oversettelsen som gjør språket litt kjedelig eller om det også er sånn på originalspråket, men uansett en fin og lærerik fortelling om andre måter å se verden på.

Oppleves naturligvis ikke så nyskapende som den var på sent 1800-tallet, men det er en fin bok med gode tankeskildringer som gir deg en følelse av å være tilstede og kjenne på hovedpersonens gjøren og laden. Verdt å lese også i 2025!

Fin og subtil historie, som ligger i detaljene. Vitner om god innsikt i livene som skisseres. Godt skrevet selv om den er lettlest.

Forfatteren har ikke klart å fullføre denne triologien med stil. Det blir mye det samme om og om igjen for et persongalleri man ikke helt blir så interessert i som de forrige. Ikke verdt tiden, dessverre. :/

Uten sammenligning forøvrig (dette er bedre) blir man hekta på historiene, skjebnene, angstene og fortsettelsene til disse personene tilsvarende man kunne bli for De syv søstre på 90-tallet; når man blir «kjent» med dem som forfatteren klarer her og de samtidig føles virkelige, blir det interessant å lese!

Troverdig historie hvor man blir godt kjent med persongalleriet og livet i bygda. Mangler finesse og kompleksitet, og er litt simpel, men det gjør den også lettlest. Litt oppbrukt virkemiddel dette med å skildre fra hver person sin vinkel.

Smått imponerende at en 22-åring har et såpass register, med menneskeforståelse og en unik evne til innsikt i livssituasjoner han umulig kan ha opplevd selv. Veldig, veldig fin samling noveller.

Elsk/hat, med fryktelig irriterende repetisjon. Virkemiddel, javel, men når 80% av boka er nettopp dette, blir det litt langt mellom de faktiske linjene.

Når det er sagt, må man jo innrømme å bli sugd inn i den ulmende stemningen, og med sine 120 sider er det ikke den store investeringen å kunne oppleve denne fortellingen.

Stemningsfulle tegninger som passer godt med historien.

Man blir etterhvert lei disse småsprø historiene og de andre (feks Harens år eller Den senile landmåleren) er både morsommere og bedre.

Boken er ikke bra skrevet, den hopper og danser i tid og tema, og hadde hatt godt av en bedre historieforteller. Er man interessert i idrett (spesielt fotball og langrenn) blir den nok mer interessant, men jeg synes feks intervjuene med medforfatter Helgerud i Løpeprat eller Leger om livet, er langt mer opplysende enn dette. Går mye rundt grøten og er fordummet ned et par hakk for mye. Heier likevel på forskningen og 4x4.

Språket er dårlig, avsløringene ikke overraskende nok og historien ikke interessant nok.