Brukbar krim. Har mer interessant og bearbeidet språk enn normalt, men virker som forfatteren etterhvert ikke har orket å gjøre samme literære innsats som i starten. Plottet og historien er grei, men det er noen logiske brister og snarveier som plager litt alá «forstyrrende følelse» fra Tazte Priv back in the day.
Uten sammenligning forøvrig (dette er bedre) blir man hekta på historiene, skjebnene, angstene og fortsettelsene til disse personene tilsvarende man kunne bli for De syv søstre på 90-tallet; når man blir «kjent» med dem som forfatteren klarer her og de samtidig føles virkelige, blir det interessant å lese!
Elsk/hat, med fryktelig irriterende repetisjon. Virkemiddel, javel, men når 80% av boka er nettopp dette, blir det litt langt mellom de faktiske linjene.
Når det er sagt, må man jo innrømme å bli sugd inn i den ulmende stemningen, og med sine 120 sider er det ikke den store investeringen å kunne oppleve denne fortellingen.
Boken er ikke bra skrevet, den hopper og danser i tid og tema, og hadde hatt godt av en bedre historieforteller. Er man interessert i idrett (spesielt fotball og langrenn) blir den nok mer interessant, men jeg synes feks intervjuene med medforfatter Helgerud i Løpeprat eller Leger om livet, er langt mer opplysende enn dette. Går mye rundt grøten og er fordummet ned et par hakk for mye. Heier likevel på forskningen og 4x4.
Småmorsom og skeptisk bok om å dra til Mars. Har noen ganger litt tvilsomme konklusjoner (bare fordi ett forskningsprosjekt ikke er til å stole på innenfor et eller annet tema, betyr ikke det at alle er det), og delene om jus og politikk fenger meg lite, men alt i alt interessant lesning. Håper de ikke har rett, men det går nok lengre tid enn mange tror for å få bein på en annen planet.