Kent

God natt, Nosferatu har et interessant premiss, men ga meg mindre enn jeg hadde håpet. Historien forløser ikke helt potensialet sitt, og språket opplevdes tidvis som tilgjort. Særlig de mange korte setningene brøt flyten og gjorde teksten mindre overbevisende.

Morsomt konsept for en bok. Å kunne skrive om de kjepphester en måtte ha, altså de interesser som man stadig vender tilbake til i en samtale, uansett anledning eller samtalepartner. De fleste emnene, eller kjepphestene om du vil, var av typen interessante, men ikke mer.

Derimot ender jeg stadig opp med å tenke på den ene av kjepphestene, nemlig kongehuset. Der har faktisk Vigleik helt rett i at de fleste som snakker om å avskaffe monarkiet kontrer med at da må man ha en president. Hvorfor, lurer Vigleik på, og der er jeg helt enig! Hvorfor?

Alt i alt vil jeg absolutt si at boken både er underholdende, lettlest og god! Anbefales.

Jeg vet at Oscar Wilde hovedsakelig skrev skuespill, og det føler jeg at denne boken lider av (i mitt syn). Jeg kommer aldri helt inn i følelsene til karakterene, og jeg opplever at språket er fullt av floskler. Wilde blir beskrevet som en sitatmaskin, men med så mange forsøk på å skape "sitater" kan man ikke annet enn å treffe på et par. Skuffende.

Dette var ikke en bok for meg. Rett og slett ganske kjedelig.

Lest sammen med Leseklubben på NRK Radio.

En fantastisk bok, sammenflettede historier og familier, fra det lokale til det verdensomspennende. Gripende å lese om denne siden av historien, om så at mye er skrevet med noe kunstnerisk frihet. Anbefales absolutt til alle som liker historie, og da særlig krigshistorie.