Jeg vet at Oscar Wilde hovedsakelig skrev skuespill, og det føler jeg at denne boken lider av (i mitt syn). Jeg kommer aldri helt inn i følelsene til karakterene, og jeg opplever at språket er fullt av floskler. Wilde blir beskrevet som en sitatmaskin, men med så mange forsøk på å skape "sitater" kan man ikke annet enn å treffe på et par. Skuffende.
Contains spoilers
Morsomt konsept for en bok. Å kunne skrive om de kjepphester en måtte ha, altså de interesser som man stadig vender tilbake til i en samtale, uansett anledning eller samtalepartner. De fleste emnene, eller kjepphestene om du vil, var av typen interessante, men ikke mer.
Derimot ender jeg stadig opp med å tenke på den ene av kjepphestene, nemlig kongehuset. Der har faktisk Vigleik helt rett i at de fleste som snakker om å avskaffe monarkiet kontrer med at da må man ha en president. Hvorfor, lurer Vigleik på, og der er jeg helt enig! Hvorfor?
Alt i alt vil jeg absolutt si at boken både er underholdende, lettlest og god! Anbefales.
Det er selvsagt en god bok, og språket er strålende! Denne leste jeg sammen med Leseklubben på NRK Radio, men var overrasket over hvor lite ekstra klubben tilførte denne gangen. Dette er ingen dyp roman, den er veldig tydelig i at det ikke er hovedpersonen som er viktig her, men samfunnet som skildres. Rett etter at boken var avsluttet satt jeg igjen med en følelse av at jeg skulle ønsket å vite mer om slutten, hvordan det gikk med hovedpersonen. Nå har jeg fått noen dager på meg, og jeg kjenner at slutten var helt rett.
Flott bok som omhandlet en spennende periode i europeisk politikk, da særlig med tanke på krigen i Ukraina, og samarbeidet med USA på den ene siden og forsøket på diplomati opp mot Russland. Godt skrevet, og man ser at den er skrevet over mange år og med detaljerte notater. Jeg likte boken svært godt.