Lars Fisketjøn

Dette er masseprodusert krimlitteratur, som tar mange snarveier, hopper bukk over potensielt dramatiske scener, og framstår noe lettvint med sine billige vinkler.

På den andre siden er det en velskrevet, bra historie, med mye spenning og fin framdrift.

Det er lite med selve storyen som bringer noe nytt til politikrimsjangeren. Friskt grep å legge handlingen til 1994, og det funker bra i form av å tilføre nostalgi, samt det gir selve krimstoryen en ekstra edge, men virkemidlene som skal forklare at handlingen er fra svunnen tid er så repeterende og overdrevne at de grenser over til det karikerte.

Andre bok i serien om Hannah Wester klarer ikke helt å følge opp den nær perfekte førsteromanen, men dette er en helstøpt politikrim med spenning og action fra start til mål. Noen enkle snarveier i historien her og der irriterer meg litt. Velskrevet, godt oversatt og lett å like. Det store aberet her er mangelen på overraskelsesmomenter, da alle involverte samt deres rolle og motiv, er kjent for leseren veldig tidlig i fortellingen.

Klassisk god politikrim. Engman får mye cred for å sette store, samfunnsaktuelle problem i fokus for sine krimbøker, og lykkes bra med det igjen. Jeg synes, som vanlig, Vanessa Frank-bøkene blir litt for «flinkt,» for perfekt, og med for lite særpreg. Men nå har jeg lest hele serien, så noe må det være likevel.

Denne boken er fullrost av flere bokanmeldere, og selve årsaken til at jeg bega meg ut på Juncker-serien. Dessverre er den kjedelig, uten særlig nerve.

I tillegg er det flust av usannsynlige tilfeldigheter, og lite troverdige historier.

Stå over!

En historie som er deilig skummel, og veldig annerledes fortalt enn alle andre jeg har lest. Forfatteren tar et kraftig grep i leseren, og dels fillerister sjelen, dels tviholder gjennom hele boken. Benytter en baklengs fortellerteknikk som kan være litt irriterende innimellom, men som oppsummert likevel gir en spennende leseopplevelse.