Edvin

Tenk deg at du sitter på toget, fullstendig oppslukt i en tykk bok. Hver gang du ser opp har en ny kohort satt seg på andre siden av midtgangen. Det er mødre og sønner, brødre og kompiser, kjærestepar og eks-kjærestepar. Alle snakker lavt, men høyt nok til at du hører alt de sier, og alle beskylder de hverandre for de fæleste, kyniske og mest utspekulerte ugjerninger. Etter å ha hørt på en stund går det kaldt nedover ryggen på deg, og du forsvinner ned i boka, bare for å overhøre en ny, svært ukomfortabel rekke med beskyldninger neste gang du ser opp.

Denne serien er noe av det bedre jeg har lest på veldig lenge, både form og innhold tatt i betraktning. Spesielt form. Tidt og ofte veldig ukomfortabel lesing, men definitivt verdt å pine seg gjennom.

En interessant samling tekster som virkelig understreker viktigheten av slaveriet i amerika. Høydepunktene for meg var kapitlene som tok for seg hvordan ulike disputter rundt slaveri ble behandlet av rettsapparatet, samt hvordan slaveri var utslagsgivende for både økonomisk og sosial utvikling, som for eksempel i utdanningsinstitusjoner. Det er interessant, for ikke å si forferdelig at det til slutt var økonomiske hensyn som førte til holdningsendring, og ganske illustrerende for omfattende, systematiske problemer verden står ovenfor i dag.

En av de kuleste leseropplevelsene jeg har hatt på lenge, kan virkelig anbefales!

Morten Pape har noe som mange av de yngre skandinaviske forfatterne mangler, jeg vil i alle fall plassere ham på et nivå over resten. Jeg setter også stor pris på at det kun er den første boka som er selvbiografisk, og at forfatteren tørr å skrive fra perspektivet til nålevende mennesker i bok to, og en kvinne som (tilsynelatende i alle fall) ikke ligner mye på forfatteren selv. Reisen fra Amager til Rwanda og tilbake igjen er gjennomført. Jeg anbefaler alle Papes bøker varmt. Det er tre ganske ulike, men likevel litt like bøker, og det er vanskelig å rangere dem, men jeg tenker nok at det er "I ruiner" som er den eneste av dem som kan kalles et mesterverk.

En lang bok det er vanskelig å fordøye. Jeg setter pris på den personlige, lokale vinklingen Tolstoy har på viktige hendelser. Det er fint å følge de ulike karakterene i tiden de lever i, og hvordan de takler endringer, utfordringer og muligheter. Det skal sies at forfatteren bruker mye tid på å kritisere historiebruk og -fortelling i hans samtid, og selv om jeg er enig i noe av kritikken er store deler av den veldig utdatert, og dermed ganske frustrerende å lese. For å sette det på spissen kan boken tolke som at det er nyttesløst å trekke linjer eller se på årsaker og virkninger, da alt like gjerne kan forklares av rene tilfeldigheter. Det blir etter min mening for enkelt.