I ruiner

Morten Pape har noe som mange av de yngre skandinaviske forfatterne mangler, jeg vil i alle fall plassere ham på et nivå over resten. Jeg setter også stor pris på at det kun er den første boka som er selvbiografisk, og at forfatteren tørr å skrive fra perspektivet til nålevende mennesker i bok to, og en kvinne som (tilsynelatende i alle fall) ikke ligner mye på forfatteren selv. Reisen fra Amager til Rwanda og tilbake igjen er gjennomført. Jeg anbefaler alle Papes bøker varmt. Det er tre ganske ulike, men likevel litt like bøker, og det er vanskelig å rangere dem, men jeg tenker nok at det er "I ruiner" som er den eneste av dem som kan kalles et mesterverk.