Ratings1
Average rating5
Hva er det med disse hvite, middelaldrende svenske forfatterne fra 1990-tallet: Per Wästberg, Henning Mankell, Enquist og her Anders Ehnmark som klarer å få en hvilken som helst tekst; fiksjon, dikt, krim, sakprosa, biografi til å fremstå som lyrisk kunst? Denne gang et gjensyn med frigjøringens Afrika i Tanzania og Guinea Bissau der fortid speiler nåtid (1992-93?) og hvor de samme spørsmålene som vi strever med i dag (postkolonialisme og akolonoalisering) fremstår som duggfriske også i 1993. Mye å lære, lyrisk å lese, tankefullt og tankevekkende.