
This was my first venture into audiobooks; that experience was fine, but I am not a complete convert yet. I imagine picking up another one in the future, but it won't be my main format going forward. The book itself I liked. It felt more like a book about friendships and how they can grow and change as we grow older and circumstances change, rather than a pure romance. There were times I was unsure which timeline we were in, mostly because I zoned out and didn't rewind to catch up. I find it a bit difficult to rate, I think mainly because of the format, but I don't have any major complaints.
Contains spoilers
I came into this book barely having read the back of it. I would probably not have picked it up by myself, but I loved it. Already, I can see myself reaching for this book again to re-read. It had some surprise OCD rep, spice that felt real and a writer that you can tell loves the craft. "I don't want to squeeze myself into the nooks and crannies of someone else's life."
I am usually drawn to stories of time travel, but they also confuse me. Like, what do you mean that is how it works? Why aren't people more affected by other people visiting from different times? I stuggled a bit to keep track of who had what name, but it got better as the story moved forward and we got more info on them. “It just takes heart. And if the chair can change someone's heart, it clearly has its purpose.”
Did not expect this book to be a journal, but I loved it. I really liked reading about someone passionate about their field of study. Dryadology is super fascinating and I just want to learn even more about it. The characters felt relatable and real. “You are not so terrible, Em. You merely need friends who are dragons like you.”“I suppose that when one spends their career working towards a goal, constructing all sorts of fantasies about what that goal will look and feel like, one is left a little senseless when the scaffolding comes crashing down around them.”
Huh. The anxiety and frustration I felt while reading this. Not because it was bad, i really liked the art and writing. But I felt for our main man, the not being heard and essentially ignored by the people he meets. Could not put it down once I started. I don't fully understand what actually happened, but I guess that's part of it.
Wow, just wow. I went into this book knowing next to nothing. Just heard great thing about Legends and Lattes, so wanted to read the prequel first to get everything in cronological order. Loved it. Love the sentiment in the end about the wrong times leading to the right ones. “Because I'm headed down the hill, and you're headed up it. I'm just glad we chanced to meet on the way”. Everything has a time and a place and that is okay.
I think I will like part 2 a lot more than part 1. Just a hunch. It gets a little repetitive to have Jojo say the opponents line almost everytime right before they actually say it, but I get why he does so. I love how these books have me turn my brain of for a bit and just enjoy the antics and fights. I could not turn the pages fast enough towards the end.
“Så kom igjen med klubber og selskaper, akrobater og tryllekunstnere, våghalser, jetbiler, motorsykkel-helikoptre, sex og heroin, mer av alt som har å gjøre med automatiske reflekser.” Leste den på norsk denne gangen og tror jeg vil lese den på engelsk igjen ved en senere anledning. Jeg kjenner på tiden denne boken ble skrevet i. Full av krig og overvåkning. Føler også jeg sammenligner denne med bøkene til Orwell som snakker om de samme temaene og er skrevet rundt samme tiden, men her finner vi mye mer repetisjoner. “Han fikk et skudd i benet hver gang han satte det ned og han tenkte, du er en tosk, en forbanna tosk, en forferdelig tosk, en idiot, en forferdelig idiot, en forbanna idiot, og en tosk, og en forbanna tosk; se på dette sølet og hvor er kluten, se på sølet, og hva gjør du? Stolthet, for faen, og sinne, og så har du ødelagt det alt sammen, helt fra starten har du kastet opp på alle andre og på deg selv, Beatty, kvinnene, Mildred, Clarisse, alt sammen. Ingen unnskyldning, uten en eneste unnskyldning. En tosk, en forbanna tosk, bare stikk og overgi deg!”
Jeg leser som regel ikke krim, men siden jeg har bynt å sett på Chriminal Minds og funnet ut at jeg likte det. Hvorfor ikke prøv å lese det også. Jeg likte det, jeg får ikke den triller følelsen som denne boken er reklamert som. Den er veldig rett fram, enkel å lese. Den er god for å koble av litt, se om du kan plassere de små delene av puslespillet rett.
Hmm, er det første jeg sitter igjen med. Mens jeg leste følte jeg at hvert kapittel var sin egen lille episode. Med et nytt problem eller oppgave vi skal gjennom. En ny karakter som har noe å si eller lære hovedkarakteren vår. En ny ting å ta vare på som vi egentlig ikke bryr oss så mye om hvis vi ser litt nærmere på det.
"Hamn
Den hamna ho sat i var vêrhard og kald.
Havet slo inn
og vinden heldt henne vaken om nettene.
Skulle ho finne ei tryggare hamn
måtte ho ut på opne havet att.
Ho heldt fram med å vri seg om natta.
Ho var ikkje sjøsterk."
Det er mye som kan tenkes, spekuleres og føles i denne boken. Definitivt verdt å lese.
Perfekt. Tar opp tema som utenforskap, finne sin egen identitet med andre og for seg selv og sterke vennskap som virker realistiske. Denne boken gjorde meg sint ja, men også glad og ga meg håp for framtiden. Den viser at selv når vi gjør feil kan vi rette det opp igjen å prøve på nytt, vokse i oss selv. Det tok meg tilbake til den tiden selv på barne og ungdomsskolen. Frykten for å vise egen kropp og stå opp for det som er rett. Hva vil de andre tro om meg? Anbefalt til ungdom å voksen på likt. “Er du... er du Gutt? “ roper Sarah og røsker i Leonas truse. (s. 77)
Just the way Orwell creates and writes. I love it. This book is a thinker. The best way to enjoy it is by thinking and reflecting over the words you see and emotions you feel while going through it. The structure, splitting it up into 3 parts makes a ton of sense as well. And in towards the end, see both sides of the story.