En historie som er deilig skummel, og veldig annerledes fortalt enn alle andre jeg har lest. Forfatteren tar et kraftig grep i leseren, og dels fillerister sjelen, dels tviholder gjennom hele boken. Benytter en baklengs fortellerteknikk som kan være litt irriterende innimellom, men som oppsummert likevel gir en spennende leseopplevelse.

Første bok i Sebastian Bergman-serien, som i samlet pakke er en skikkelig lesefest. Annerledes politikrim fra kriminalpsykologens ståsted. I disse bøkene kommer vi også mye tettere på de ulike karakterenes privatliv, som igjen gir en ekstra dimensjon - særlig for de som kan like litt hverdagsdrama. Åpningsboken «Mannen som ikke var morder» er fin, men ikke den beste i serien på åtte sterke romaner.

Lang, og dessverre også noe langsom, fortelling. Det tar lang tid å komme inn i handlingen, men når det først skjer er den ganske interessant. Spennende innblikk i japansk kultur, men det finnes helt sikkert bedre historier å lese dersom det er formålet. Også litt vanskelig å skille de ulike karakterene fra hverandre da japanske navn er ukjent for meg, og endel av navnene framsto relativt like. En helt fin politikrim/thriller, som flettes fint sammen med politimannens personlige tragedie.

Meget lovende debut. Spennende og grotesk, men likevel troverdig. Liker du politikrim, liker du denne. Men nå har vel de fleste sett Netflix-serien, dessverre.

Fengende historie, og for oss som er lite bereiste, er dette et spennende innblikk i fransk kultur. Bra bok!

Innenfor klassisk politikrimsjanger er dette den mest underomtalte, og en av de beste bøkene jeg har lest. Plotet er meget bra, og parallellfortellingen fungerer utmerket. Såkalt pageturner som er vrien å legge fra seg.

Hele Vanessa Frank-serien er kitsch, men det er tålig bra kitsch. Bestselger er lesbar, og man vil jo ha mer, men dette er verken banebrytende eller enestående på noen måte.

Veldig skuffende med tanke på hypen og kritikerrosen. Vet ikke om det er forfatterens manglende fortellerspråk, eller om boken skjemmes av tam oversettelse, men de språklige bildene er hvert fall kjedelige. Historien har noen gode segment, men skjemmes av dårlig fortellerteknikk. Ikke noe for meg.

Minner til forveksling om en klassisk Harry Hole-krim – bare mindre underholdende. Men selv om jeg trodde jeg kjente alle knepene til Nesbø, klarte han å lure meg trill rundt nok en gang.

Klassisk Wisting-krim. Noen usannsynlige sammentreff gjorde at jeg slet med å tro på historien denne gang.