Kim-Remi Kjesbu

Eksepsjonell.
Gåsehud oppover hele kroppen flere ganger i løpet av boken.
Tenkte jeg skulle lese første kapittel inn i mellom to andre bøker jeg leser for tiden, som et avbrekk, en ingefærbok, men etter første kapittel måtte jeg lese videre. Klarte ikke stoppe. Endte opp med å lese alt med en gang.
For en bok, for en forståelse Rupi Kaur har. Hun har forstått noe. Noe som andre aldri vil fatte eller begripe.
Er nok en bok jeg vil plukke opp flere gange.

Når forstår jeg hva Ari Behn mente med at Knausgård er en ekte forfatter.
Ikke at jeg er enig i med Behn når han skriver at selv ikke er en ekte forfatter, men er enig i at Knausgård er en ekte forfatter. Forfatter med stor F.

En vond liten bok.

Vigdis er jo ei jeg har vist om, men ikke før nå har tatt opp.
Det var en tøff historie som var skrevet litt stakkato til tider, men med en gang jeg ble vant med denne skrivemåten ble alt ganske flytende.

Historien i seg selv er god utforsket og satt sammen godt.
Føler en konstant omsorg for “jeget”, men en stor forståelse for mor og far, selv for “Finn Lykke” stakkars.

Er selv en som elsker selvbiografisk skjønnlitteratur, spesielt fra forfattere som føles åpen og dønn ærlig. Sikter til Louis, Espedal, Knausgård, Ernaux og nå Hjorth.
Er flere av dem.

Har nå bestilt billett til teaterstykket av boka som er på Oslo Nye, gleder meg til hvordan det oversettes til scenen.

Per Petterson virker som min type kar.
Har kun lest Aske i munnen, sand i sko og denne her, og jeg gleder meg vilt til mer av han.

Bortkastet.