Mia
Enda en boarding school-bok – dere har kanskje fått med dere at jeg er helt hekta på bøker om boarding schools i det siste. Firespell likte jeg veldig godt. Den var utrolig lettlest og hadde noen spennende partier – særlig i siste halvdel av boka. Det var artig å lese om de forskjellige karakterene og for én gangs skyld: INGEN FORHASTET ROMANSE. Det “største” som foregår i denne boka er håndholding, tror jeg. Den handlet mer om det som skjer i katakombene, the Dark Elite og folkene der, og jeg har veldig lyst til å skaffe meg Hexbound så fort som mulig, sånn at jeg kan lære mer.
Jeg var rett og slett hekta fra første stund. Det var mye som skjedde hele tiden og den var utrolig spennende til tider. Historien fenget meg også veldig, siden jeg synes det er veldig spennende med verdensrommet, framtiden, nye planeter osv. Alt var veldig detaljert og godt beskrevet, så det var lett å føle at man var ombord på Godspeed sammen med Amy og Elder. Og når den store hemmeligheten kom ut, så følte jeg også at jeg var berørt av den. Utrolig bra! Et lite trekk for at av og til var litt forvirrende med stadig skifting mellom Amy og Elders synspunkt...
Det aller første som slo meg var: “Oj, denne boka har mange skrive-/grammatikkfeil...” På det meste var det minst én feil annenhver side, tror jeg.
Jeg la også merke til at alt virket veldig “enkelt” – kapitteloverskriftene var i samme font og størrelse som selve teksten osv. Litt sånn budsjettaktig. Jeg hadde ikke forventet det, siden coveret er nydelig og gjennomført.
The Thirteenth Chime høres skikkelig spennende ut når du leser synopsisen, men den spenningen kom ikke ordentlig før de siste 30-40 sidene (men det skal nevnes at den var skikkelig spennende akkurat da). Det var noen små spenningshauger innimellom, men de varte så kort at man nesten ikke merket det. Følte ikke at jeg fikk bli ordentlig kjent med karakterene, følte ikke forholdet mellom Destiny og David i det hele tatt, og synes ikke forfatteren gikk noe i dybden. Nå skal det sies at Emma Michael ikke er profesjonell, men en bokblogger som har fått utgitt historien sin, men likevel... Så denne falt ikke helt i smak hos meg.
Det første som overrasket meg med denne boka var at selv om det ikke er en hemmelighet at Evernight handler om vampyrer, så fikk ikke vi (leserne) vite det før langt uti historien. Jeg satt og tenkte “Hmm, har jeg lest feil? Tenker jeg på en annen bok om vampyrer?”, men det kom fram i lyset til slutt.
Så – ei boarding school for vampyrer. Det er faktisk ikke så teit som det høres ut! Jeg fant ut at jeg faktisk likte denne boka veldig godt og den hadde mange uventede vendinger og hendelser. Jeg fikk ikke helt sansen for Lucas (hverken i begynnelsen, midten eller slutten av boka), men han var en interessant type. Bianca var en god hovedkarakter som er lett å kjenne seg igjen i.
Så Evernight var veldig god, og jeg gleder meg til å lese Stargazer (nummer to).
Det første å si om denne boka er at den er utrolig morsom! Hovedpersonen, Sophie, er sarkastisk og artig, men også modig og smart. Boka er veldig lettlest og man trenger ikke tenke mye mens man leser den. Handlingen foregår på boarding school, noe jeg har blitt litt hekta på å lese om i det siste. Hex Hall inneholder typiske jenteklikker, forelskelser og sjalusi og sånt som hører til i et ungdomsmiljø, men den har også magi og mysterier – noe som gjør den perfekt for min del! Noen ganger kan det bli litt mye “epic” innenfor YA-sjangeren, og da er Hex Hall et godt avbrekk. På slutten er det tett i tett med hendelser og ganske spennende (Alice), men det blir likevel ikke forvirrende – good job, Rachel Hawkins!
Og forresten – er ikke coveret helt nydelig? Jeg elsker det!
Gleder meg utrolig mye til å lese Demonglass – nummer to i serien.
Denne boka var skikkelig bra. Jeg synes plottet var unikt og godt gjennomført, og jeg synes også Violets evne til å kjenne imprintene var godt beskrevet, så jeg skjønte liksom hvordan det var å være henne. Violet virket litt uoppmerksom på omgivelsene sine av og til (hallo, Jay!) og hun er superheldig som har en sånn venn som Jay. De andre vennene hennes – Chelsea, Claire og Jules – var kjempemorsomme å lese om. Og slutten var så spennende – herregud, siste kapittel – jeg trodde jeg skulle dø. Og jeg gikk i fella som helt garantert var plassert der med vilje, så epilogen var veldig oppklarende. Vent og se (les) så skjønner du. :-) Gjett om jeg gleder meg til å lese bok to, da!
Jeg likte denne boka veldig godt! Dystopian er en interessant sjanger, og denne er vel satt sånn ca. 200-300 år etter vår tid, tror jeg. Det var kult å lese om all teknologien og hvordan verden var, og hvordan menneskene tenkte om vår generasjon (The Rusties) og hvordan vi behandlet naturen. På begynnelsen møter vi Tally når bestevennen Peris nettopp har blitt Pretty, og han betyr tilsynelatende veldig mye for Tally, men utover i boka virker det som om hun glemmer at han eksisterer, og det var litt trist. Håper han er med i Pretties (neste bok). Slutten var spennende og sikkert uventet for dem som har klart å ikke spoile seg selv (ehehehem...). David – the love affair – var søt, men jeg følte ikke at jeg helt følte kjemien mellom ham og Tally. Men så var ikke kjærlighet hovedtemaet i boka heller, da.
Tally var en helt grei hovedkarakter. Hun ble stilt et ultimatum, og jeg tror jeg ville ha valgt det samme som henne. Hun bryr seg mye om dem rundt seg. Shay var grei i begynnelsen, men så irriterte hun meg bare mer og mer.
Denne boka likte jeg veldig godt. Den var lettlest, men ikke barnslig, hadde akkurat passe lange kapitler og jeg følte at jeg kunne forstå Selenas (Lena) tanker og handlinger. Lite minus for at det tok halve boka før handlingen virkelig kom ordentlig i gang, men når den først var i gang så var den bra! Det Lena følte var som en drøm, det tok jeg meg selv i å tenke på som min drøm mens jeg ikke leste akkurat da, og skildringene var veldig bra. Lena's forhold med lillebroren Cole var kjempesøtt. Slutten kom som et lite vondt støt, selv om jeg klarte å forutse hva som kom til å skje. Alt i alt, så er dette ei bok jeg likte veldig godt, og jeg ønsker supergod bedring til forfatteren.
Selv om jeg ikke ble helt bergtatt av boka, så synes jeg absolutt at man skal lese den om man er glad i Twilight-serien og jeg likte den veldig godt. Det var interessant å lese fra perspektivet til “nyfødte” Bree og om andre karakterer enn bare Cullen-familien og varulvene. Historien er nok litt i lengste laget for å kunne kalles novelle, – og jeg savnet kapitler, egentlig – men det tenker man ikke så mye på, for det går fort å lese boka. Personlig skulle jeg ønske det var mer om Diego, men siden historien er skrevet fra Brees perspektiv, så får vi jo bare lese det hun ser.
Jeg håper at Stephenie Meyer kan skrive flere slike noveller i andre karakterers POV, for jeg liker virkelig å lese dem (tenker på Jacobs POV i Breaking Dawn).
Jeg hadde lyst til å lese denne boka, fordi jeg elsker filmene som er basert på den. Fra tidligere erfaringer med bok-film-adapsjoner så skjønte jeg at det kom til å være store forskjeller – og det var det også. De to største forskjellene er kanskje at i boka er faren til Mia levende og bestemoren er et monster, mens i filmen er det omvendt.
Jeg ble ihvertfall veldig glad i boka mens jeg leste den. Den er skrevet i dagbokform (som tittelen røper) og er morsom og lettlest. I tillegg syntes jeg det var artig å kjenne seg igjen i hovedpersonen (jeg heter også Mia, skriver dagbok og har kongelige forfedre).
Har ikke lest så mye chicklit tidligere, men jeg har oppdaget at jeg liker sjangeren ganske godt. Jeg kommer ihvertfall til å lese hele denne serien (jeg er nesten ferdig med andreboka nå og har nr. tre og fire i bokhylla)!
Enda ei av de bøkene jeg aldri har hørt/lest noe om før jeg kjøpte den – og nok en gang unngikk jeg skuffelse. Denne boka suger deg inn i handlingen med én gang, før jeg visste ordet av det hadde det gått over en time og jeg var langt på vei. Jeg er glad for at bøkene selges to og to, for etter den slutten vil jeg virkelig lese videre så fort som mulig!
Boka er lettlest, men språket er godt. Jeg elsker flashbackene til middelalderen, sekshundre år før handlingen i boka.
Magi, historie, hekser og spenning – bok som er verdt å lese!
A nice sort of fairytale, mixing old and new.
Jeg synes forfatteren har tatt fantasy ett skritt bort fra “jente blir forelsket i overnaturlig bad boy”-malen og heller skrevet om normale, menneskelige kjærlighetsforhold. Men boka er likevel ei fantasybok – en alveridder er med, for eksempel. I tillegg tar den opp et veldig aktuelt tema; tenåringsgraviditet. Jeg la merke til at de ikke har nevnt noe om det i sammendraget bak på coveret, og det syntes jeg var litt rart. Det er jo det som hele handlingen er basert rundt! Det kan kanskje ha noe med at tenåringer ikke er like interesserte i slike temaer – jeg vet ikke? Jeg syntes det ble litt rart å ikke nevne det.
Boka er lettlest. Jeg leste den ut på to dager. Språket er ikke særlig vanskelig, men det føles ikke som om du leser ei bok skrevet av en tenåring.
Det eneste negative jeg vil trekke fram er at handlingen av og til tar store hopp fram i tid, uten at man riktig får med seg hvor lenge og hva som har skjedd i mellomtiden. Jeg ble litt forvirret over det, av og til.
Men ellers er det ei fin bok som absolutt er verdt å lese!
Nok en gang; denne boka hadde jeg ikke hørt om før jeg kjøpte den (jeg liker sånne bøker). Jeg har lenge vært fascinert av tvillinger (og flerlinger, for den saks skyld) og tenkte at denne boka kunne passe for meg. I tillegg har den et fantasypreg over seg, og det liker vi! I begynnelsen syntes jeg den var en smule treg, men så sa det pang! og jeg hadde lest hundre sider på et øyeblikk (denne boka gjorde flyturen hjem fra England mye kortere). Spennende og godt skrevet bok! Om du er interessert i tvillinger, tvillingtelepati og/eller synske evner, så passer boka for deg!